MINNEORD

Når gode menn går bort heter det gjerne at ingen er uerstattelig. Vi sier det for å trøste oss selv, og hverandre. Ett er visst: Ingen kan erstatte Bjørn Voldnes.

Han var med fra starten. Den kunne tatt motet fra mange. En aktet mann i lokalsamfunnet, som god nabo, bedriftseier og –leder, arbeidsgiver, styremedlem og økonomiforvalter i Herøy Høgre fikk attest fra HM Dronningen som ”grums”, vi var personer hun ”ikke ville tatt i med ildtang”. Det var beskrivelsen hun tok seg rett til å gi de norskdomsmenn og –kvinner som var kommet sammen til stiftelsesmøte, og med ett mål for øye: Å bevare Norge for kommende generasjoner, og hindre fremmedstyre i fedrelandet. Dét var heller ikke Høyres målsetning, den gang like lite som nå: Bjørn Voldnes ble ekskludert av partiet, mot lokallagets ønsker, men det ble trumfet igjennom av sentralstyret, til evig skam for partiet.

Slik var toneangivende kretser mot oss fra starten av, men Bjørn mistet aldri motet. Slekten hans hadde vært knyttet til havet i slektsledd, selv var han seiler og trivdes best når det blåste friskt. Så sto han da også oppreist mot brottsjøene av skjellsord og sjikane, og mot voldelige angrep: En kjempe, fysisk, og med overbevisningens kraft som en god sak gir den som sloss for et fritt fedreland.

Bjørn organiserte Folkebevegelsen mot Innvandring til en landsdekkende fylking av fedrelandssinnede. FMI ble en livssak for ham, og krevde både tid, krefter og økonomiske offer, hele tiden i strid med motkrefter, som ut fra ulike motiver vil legge landet åpent for fark og fant. Bjørn mistet aldri motet, selv ikke da sykdommen rammet. Det er værhardt på kysten vår, det setter sitt preg på menneskene, og mer på Bjørn enn på de fleste.

Vi Folkebevegelsen mot Innvandring minnes Bjørn Voldnes med takk, og i ærbødighet.

BJARNE DAHL